fredag 30. desember 2011

Fyrverkeri er fascinerende - og spennende å fotografere!


På tampen av 2011 passer det fint å runde av med å ønske alle mine fotovenner et feiende flott fotoår i 2012 - og gi dere noen halvgode tips for å fotografere fyrverkeri!














Nikon D3s & 24-70mm @36mm; 6 sek, f/10, ISO500

Bruk lang lukkertid – blender mellom 8 og 11, lav ISO og ikke minst stativ. Men også her er det viktig å leke seg frem. Ved å variere lukkertiden får du ulike effekter og du har større sjanse for at du får noen blinkskudd. For å fjerne vibrasjoner i kameraet kan det være lurt å bruke fjernutløser/trådutløser – eventuelt timeren på kameraet.

 
Nikon D3s & 70-200 @70mm; 4 sek, f/11, ISO320


For å få med hele fyrverkeriet fra det skytes opp til den sprenger og fargene daler ned, må vi ha en lang lukketid. Om det er mørkt nok – og ikke for mange gatelys etc, kan du med trygghet sette lukketiden til alt fra 4 til 30 sekunder.

Sett fokus på uendelig. Har du autofokus, slå denne av. Om den er på, kan du risikere at den får problemer og bare står og jager frem og tilbake.
Hvis du vet hvor rakettene ”kommer opp” kan du sette fokusen manuelt på de første rakettene som kommer opp – og låse den.

Nikon D3s & 24-70mm @31mm; 4 sek, f/10, ISO400

Har du ikke stativ: Finn en stol eller en krakk du kan sette kameraet på. Støtt det opp med noen votter/luer/skjerf som ikke blir brukt, slik at det peker opp på nattehimmelen.

Hvis du ikke er så glad i raketter – finnes det andre måter å ta kreative nyttårsbilder på! Kjøp noen stjerneskudd – sett kamera på stativ med en lukkertid på 4-6 sekund og skriv en hilsen til dine venner!

Lykke til!

lørdag 17. desember 2011

Slettsnok




Få vet at vi har en kvelerslang i den norske faunaen – men det har vi. Den er oppført på rødlisten over truede arter men jeg har vært så heldig at jeg har møtt noen eksemplarer av arten i år. Slettsnoken er en liten aggressiv krabat som har blant andre huggormen på sin meny.



























Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.
Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO160

Slettsnoken, Coronella austriaca har fått navnet sitt på grunn av flekken på hodet som ligner en krone – på latin er krone; coronam. Fargen er brun eller grå (hannene noe lysere enn hunnene), med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er den mørke streken «gjennom» øyet. Øyets pupill er rund.


Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken blir inntil ca 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Den kan bli 200 gram tung. Slettsnokene i Norge er opptil dobbelt så store som ellers i Europa.

Nikon D3x & 60mm makro - f/3, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til huggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola.
Nikon D3x & 60mm makro - f/3,5, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensen til Jæren. 
Nikon D3x & 60mm makro - f/29, 1/160, ISO100

Slettsnoken spiser både huggorm, buorm, stålorm og kan ty til kannibalisme. Den fanger byttet sitt som en kvelerslange og spiser det levende.

 Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO100

Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.
Jeg bruker som regel en Nikon D3x ved makrofotografering - sammen med et dobbelt sett Nikon SB-R1C1 Blits kit (fire blitshoder)og Nikon SU800 som styrer blitsene.

Slettsnoken holder helst til i tørre, solrike bakker med berg og steinblokker og gjerne røsslyngmark eller f.eks. spredte hasselkratt. Helst skal det også finnes godt med andre reptiler som stålorm, firfirsle og hoggorm, som utgjør hovedføden.

Se så glad han er...!
Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs første gang jeg holdt en slettsnok - da den normalt sett er aggresiv. Denne snoken var 68 cm lang og vennligsinnet.  Og takk for det!























fredag 16. desember 2011

Nettbutikk

Velkommen til min nye nettbutikk. Her kan du kan kjøpe deksel med bilder på - til mobilen eller iPaden din. Du kan bruke mine bilder - eller laste opp egne og designe ditt eget deksel. Fotohilsen fra Roger.


http://rogerbrendhagen.frydaze.com/



lørdag 3. desember 2011

Gråmåke


Teleoptikk er nok en fuglefotografs beste venn – men det er også morsomt å leke seg med en 16mm i omgang med nevnte art. Denne bildeserien tok jeg utenfor Svolvær i Lofoten i fjor. Jeg leide meg en båt – i utgangspunktet på fotojakt etter Havørn. Mellom hvert havørnbesøk kom måkene glidende langs båtripa på jakt etter mat.

Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/20, ISO1000

 Med fiskeslo i venstre hånd – og en D3 i høyre fikk jeg en del morsomme motiv.
Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/13, ISO1000

Fiskemåke (Larus canus) er en måkefugl som blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram. Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.


Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/14, ISO1000

De fleste sørnorske fuglene drar ut av landet i august-september, til Nordsjøområdet og videre sørover helt til Portugal. Mange fugler overvintrer på Vestlandet, men dette dreier seg hovedsakelig om nordlige og østlige fugler, fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. Våre fiskemåker kommer tilbake til hekkeplassene i mars-april.




Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/13, ISO1000
 Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/14, ISO1000