Fotograf Vs Moskusfe

Moskusen kan løpe maksimum 60 kilometer i timen. En fotograf kan løpe betraktelig saktere! Derfor er det viktig å ta noen forhåndsregler…

Moskusoksen kan bli opp til 2,5 meter lang og opp til 1,4 meter høy. Pelsen inkluderer langt beskyttelseshår som nesten rekker til bakken.

En voksen moskus veier vanligvis rundt 200 kg, men kan veie over det dobbelte. En moskus kan leve til den er vel 25 år gammel. Moskusen kan løpe maksimum 60 kilometer i timen. En fotograf kan løpe betraktelig saktere! Derfor er det viktig å ta noen forhåndsregler.

Moskusen levde i Skandinavia og Nord Europa for mange tusen år siden men ble etter hvert utryddet, sannsynlig på grunn av jakt. Utryddet ble den også i Russland og Alaska og dyret fantes etter hvert bare i Canada og på Grønland. Moskusen kom til Norge igjen for første gang på 1920. En gruppe dyr ble satt ut på en øy på Mørekysten, noe som ikke ble vellykket siden Moskusen ikke klarte seg i kystklima.

I 1930 kom den første gruppen med Moskus til Dovrefjell hvor de formerte seg. I løpet av krigen ble Moskusen imidlertid utryddet på Dovre, trolig fordi folk jaktet på den i det skjulte for å spe på det ellers sparsommelige matforrådet… 

Mellom 1947 og 1953 ble det nok en gang satt ut Moskus på Dovrefjell; 23 dyr til sammen og denne bestanden har overlevd frem til våre dager. I dag er det ca 300 dyr i Dovrefjell. Det var disse etterkommerne jeg la ut for å besøke i sommer.

Holder man seg mer enn 200 meter unna dyrene er det som regel helt trygt. Når man kommer på Moskus så er det første dyrene gjør hvis de ikke setter pris på ditt nærvær å trekke seg sammen. Hvis de setter ytterligger mindre pris på ditt nærvær kan dyr i flokken begynne å gni hode mot forbeinene og blåse gjennom nesen.

Skulle din popularitet blant dyrene falle enda noen hakk kan et av dyrene gjøre et utfall mot deg, et såkalt skinnangrep. Hvis du ennå ikke har tatt signalet og er på rask vei bort så bør du i alle fall ikke skylde på noen om noe skulle skje.

Moskusens kjerneområder er i dag, som den gangen de ble sluppet ut fra Kongsvoll, fjelldalene vest for jernbanelinjen (Kaldvelldalen, Nystugudalen, Stølådalen og Stroplsjødalen). Parringstiden til Moskusen er i august og september. 

I denne tiden er flokkene fast organisert med en dominerende okse i hver flokk som består av en håndfull kuer og noen ungdyr. 

 

Oksen parer seg med kuene i flokken når tiden er inne. Andre voksne okser tolereres ikke i nærheten i denne tiden, men som hos så mange andre arter blir dominerende hanner stadig utfordret. 

Dette foregår gjennom et fastlagt ritual hos Moskusen. Oksene prøver å vise seg frem så fryktinngytende som mulig for hverandre. De gjør seg så høye og store som mulig. De går på stive bein og forsøker å vise bredsiden sin til rivalen.

Om sommeren lever de i små flokker på 10-12 dyr. Oksene er som regel ensomme dyr og lever alene borte fra flokken. Om vinteren øker antall dyr i en flokk.

Fakta:

Om vinteren spiser de lav, bærbusker, gress og mose som de kan finne i små flekker i snøen. Om sommeren trekker moskusdyrene til bjørkeskog i høyfjellsområder eller i nærliggende skog hvor de spiser piletre, bjørk og diverse planter. 

Moskusdyret tåler brutalt kalde temperaturer (-50 grader celsius) på grunn av den lange tykke ulla. Den mister ikke ulla, men den mister underulla eller bunnulla i mai-juni. Dette er verdens mest verdifulle ull. 

Et halvt kilo av denne ulla spunnet til et 40-fiber-tråd lager nok garn som strekker 40 km! Moskusarten er på verdensbasis redusert de siste årene, men på Dovrefjell har bestanden faktisk økt kraftig. 

Kilde: wikipedia.no

Fotoworkshop

Jeg kommer til å holde til sammen 5 workshop på Dovre i 2012. 
To i februar/mars 

og tre til høsten. Workshopene i vinter er maks 6 personer per workshop - til høsten er det maks 12 plasser per workshop. Workshopene går fra fredag ettermiddag til til søndag ettermiddag/kveld. Det vil være mulighet for å teste/låne zoomopptikk under workshopene.

Jeg kan også tilby spesialopplegg etter behov

Ta kontakt for nærmere info: roger@brendhagen.no / 48401818

Foredrag på Fotovideo/youtube

Nikon walk of Nature

Foredraget jeg holdt på Fotovideos Fotomesse sist mandag ble filmet og streamet live på hjemmesidene til Fotovideo. Hittill er det ca 1400 som har sett foredraget :-)
Her er linken til foredraget: http://www.youtube.com/watch?v=nwPcDxgxnEo

På hugget!

På Hugget

Like sikkert som våren – er at huggormen kommer samtidlig. Mange er redd for den lille krabaten – men fortvil ikke, den er reddere enn deg. 

Jeg håper å bli ferdig med min bok om norske slanger neste sommer. 

Her er noen av de huggormene jeg har møtt i år

Nikon D3x, 60mm - f/10, 1/250, ISO100

Jeg ser ofte huggorm – men det er også fordi jeg leter etter den og fordi jeg ”vet” hvor den bor. Ofte ser jeg ormen på, eller i nærheten av myrdrag og våtmarksområder. Hovedføden er reptiler og mus noe den finner i nevnte områder.

                                

Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/250, ISO1000

Slanger er vekselvarme dyr og varmes opp av luften omkring seg. Varmt og solrikt vær gjør derfor huggormen særlig aktiv og man kan lett støte på den når den soler seg på bergknauser. I disse dager kan man støte på huggormen overalt. Hoggormen er aktiv fra april til oktober, men det er i august - september det er størst sjanse for å møte på den. Da får huggormen unger, som oftest fire til 20 i et kull.

                                 
Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/160, ISO160

Mønsterslange: Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite. Enkelte individer kan være svarte, noe som skyldes pigmentfeil.

Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200

                                 
Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200

Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spaltede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige. En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. 

En voksen huggorm spiser ca 25 mus i løpet av året.

                                 
Nikon D3s, 200mm - f/18, 1/100, ISO250


Har alltid hørt at huggorm og mauer ikke er en lykkelig symbiose. I sommer fant jeg huggorm som lå på en skogsbilvei - med en 5-6 maur som krøp rundt på hodet på den. Jeg trodde huggorm var død - og pirket bort i den med foten. Det var ikke død!


Derimot var den på SPA... Har ikke fått det vitenskapelig bevist, men min teori er at huggormen bruker maur til å rense skinnet etter hamskifte. Den lå i ro mens mauerene tygde på skinnrester rundt øyne og munn.

Nikon D3s, 60mm - f/22, 1/60, ISO320, Nikon SB-R1C1 Blitz kit


Huggormen er ikke en eminent klatrer  - men tar seg en tur opp hvis det er mat i sikte, for eksempel et fuglerede etc. 

                      
Nikon D3x, 60mm - f/18, 1/100, IS100


Her er huggormen i ferd med å bite i fra seg. Lukkertiden er på 1/100 sekund - noe som ikke holdt for å fryse bevegelsene. Noe som også var meningen bak bildet. 


Godt gift…

Giftstoffet lages i kjertler og lagres i en hule omgitt av muskler. Giften presses ut av disse hulene og gjennom en kanal som ligger under øyehulen og til gifttennene der giften sprøytes inn i byttet. Alle slanger er kjøttetende og giftstoffet hjelper slangen til å ta livet av og fordøye byttet. Huggormen er med på å holde bestanden av smågnagere nede. Giftstoffet består egentlig av mange forskjellige komponenter, både eggehvitestoffer og stoffer som ødelegger røde blodlegemer, ødelegger blodåreveggen og fører til lokal blodproppdannelse. Giftstoffet gir hos mennesker en kraftig vevsreaksjon med sterk hevelse og økt blødningstendens. Hvis det kommer ut i blodbanen kan det gi blodtrykksfall og en generell, alvorlig forgiftning.

                                    
D3s, 600mm - f/13, 1/320, ISO400

Her ser huggormen ut som en dansene kobra - selv om jeg ikke hadde med meg en fløyte...

Jeg tar gjerne i mot tips om gode huggormhabitater. Huggormen har godt til ro for i år, men til våren er det full rulle igjen. Jeg kommer til å ha to workshoper i reptilfotografering i mai neste år. Da blir det en hel lørdag fylt med huggorm, slettsnok og buorm. Følg med på bloggen og mine hjemmesider for tid & sted.

Bjørn & ulv i Finland

Nå er det snart to uker siden jeg kom hjem fra Kuhmo i Finland - der jeg besøkte naturfotograf og bjørnevenn Lassi Rautiainen. Han har i de siste 25 årene bygd opp åteplasser og skul beregnet for fotografering av bjørn og ulv.

Jeg har opplevd bjørn og ulv i Norge - men ikke kommet så nær disse majestetiske rovdyrene som jeg opplevde nå.

Og ligge i fotoskjulene og vente på bjørn er en magisk opplevelse. Det er ikke garantert at man ser dyr - men sjansene er relativt store. Første kvelden er nervene på høyspenn - og øyer, kikkert og 600mm´ern blir brukt flittig for å skanne myrkanten etter bevegelser. Og DER...! Der kommer det en vaggende skygge i skogkanten! En stor hannbjørn har fått ferten av åte - og er klar for kveldsmat. Jeg er glad for at Nikon D3s gir meg 9 bilder per sekund. Det ble mange bilder de første minuttene, før jeg legger kamera i fanget - og bare nyter naturopplevelsen. 

Senere på kvelden kommer det nok en stor hannbjørn ut på myra. Mens jeg har den i søkeren, ser jeg en skygge opp i det venstre hjørnet. Og hva kommer ut av skyggen? Ulv! Først en - så en til. Hvilepulsen er påtagende høy - det er også ISO-verdiene. Skumringen kommer rundt 8-tiden på kvelden, men dyrene er fortatt på myra. Ved 11-tiden har ISO´en bikket 12800 - og minnekortene bugner av bjørn  og ulvemotiver.

Utstyr som ble brukt var: 
Nikon DS3
Nikon D3x
Nikon D3003
Nikon 600mm AF-S F4 G VR ED
Nikon AF-S 200-400mm F4 G EDf/4
Nikon TC20E III AF-Telekonverter

Neste år går ferden tilbake til Lassi og de fantastiske skogsområdene på grensen mellom Finland og Russland, i det som kalles No-mans land. Håper du har lyst til å bli med!